Vi har prosjekt i helsepolitikk og fikk utdelt denne oppgaven:
Oppgavetekst:
Kvinnehelse. Å bringe barn til verden er en livsfarlig oppgave for mange kvinner. Gjør rede for i hvilken grad en kan si at barseldødeligheten følger samfunnets økonomiske utvikling, eller om det er andre faktorer som er viktige for å redusere faren for at moren dør i barsel?
Innledning:
Å bringe barn til verden er for mange kvinner en opplevelse fylt med glede og fine forventninger. «Hun er i lykkelige omstendigheter» er et velkjent uttrykk for oss her i Norge (…). Vi har et god helsevesen, blir godt ivaretatt og den største frykten for mange i vårt land er ikke hvorvidt fødselen kommer til å ende godt, men om det kommer til gjøre vondt. Globalt sett er det å bringe barn til verden en livsfarlig oppgave for mange kvinner. Rundt 800 kvinner dør daglig av svangerskap og fødselsrelaterte komplikasjoner, og 99% av all barseldødelighet forekommer i utviklingsland (WHO, 2012).
Begrepsavklaring:
Barseldødlighet: Når en kvinne dør under graviditet eller 42 dager etter avsluttet svangerskap, uavhengig av dødsårsaken (WHO, 2004) .
Maternal mortality ratio (MMR): Mødredødelighet per 100 000 levendefødte (WHO, 2004).
BNP (bruttonasjonalprodukt): Er summen av valle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. Dermed deles denne summen på antall innbyggere i landet. BNP brukes ofte som et mål for et velferdsnivå for et land (Globalis, 2011).
Gjør rede for i hvilken grad barseldødligheten følger samfunnets økonomiske utvikling.
Det følger av A new method for Deriving Global Estimates of Maternal Morality at barseldødelighet helt tydelig er sett på som en nøkkelindikator for en befolknings helse, sosiale og økonomisk vekst (Wilmoth, 2012). Det innebærer at man ved å kjenne til et lands MMR kan trekke visse slutninger om landets økonomiske situasjon, eller? Fremdeles dør over en halv million kvinner årlig i forbindelse med svangerskap eller fødsler (Sundby, 2009), i hvilken grad følger så dette samfunnets økonomiske utvikling?
Hans Rosling, svensk lege og professor i internasjonal helse ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Karolinska instituttet, har kreative foredrag, tilgjengelig på internett, som gir innsikt i global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø. Foredraget Maternal Mortality (2008) bygger på en studie av Kenneth Hill mfl publisert i Medical journal, som tar for seg blant annet sammenhengen mellom barseldødlighet og BNP.
Litt om studien
Alle verdens land er plassert inn i et diagram, der landets BNP befinner seg langs x- aksen og MMR langs y-aksen.
Det sentrale ved forskningen er at den også tar for seg den usikkerheten som knytter seg til data hentet inn fra de ulike landene, særlig den store usikkerheten som knytter seg til data hentet fra land med lav BNP. Usikkerheten skyldes at det finnes ulike metoder å registrer barseldødeligheten (MMR) på. I Industriland har man fødsels- og dødsattester, imens man i andre land bruker noe som kalles ”Sisterhood metoden” eller et estimert anslag man tror det er, nettopp fordi man ikke har oversikt over hvor mange kvinner det faktisk gjelder. Med ulike metode vil også usikkerheten til tallene variere innenfor det enkelte land.
I presentasjonen vises det, til tross for denne usikkerheten i data innad i landet, til en nærmest lineær relasjon mellom MMR og økonomisk inntekt. Det er en generell tendens at jo høyere BNP et land har, jo lavere barseldødlighet er det i landet og jo lavere BNP et land har jo høyere er barselsdødeligheten (Rosling, 2008).
Fordi tallene i noen land i stor grad varierer, er det vanskelig å sikkert kunne si noe om hvorvidt barseldødeligheten minker i u-land fra år til år. Det som derimot har vist seg å være mulig å samle inn av tall, knytter seg til antall kvinner som FAKTISK føder med kvalifisert helsepersonell tilstedet. Det er mulig å estimere forventet antall fødsler og det er mulig å finne ut av hvor mange kvinner som faktisk mottar helsehjelp i forbindelse med fødsler.
Noen av landene med lav inntekt, har bare 20 % av kvinnene kvalifisert hjelp ved fødsel. Men har dette noe med dødelighet å gjøre? Ja: med lav inntekt øker dødeligheten og med lav inntekt minker kvalifisert hjelp ved fødselen. I land med lav barseldødelighet er det stor tilgang på kvalifisert hjelp, mens det derimot i land med høy dødelighet er få som føder med kvalifisert hjelp tilstedet. Man ser en sammenheng mellom høy dødelighet og lite/ingen kvalifisert helsehjelp. I denne grafen er det også (som grafen over) tilnærmer lineær relasjon mellom BNP og kvalifisert hjelp ved fødselen. Jo høyere BNP jo flere kvinner som får kvalifisert hjelp ved fødsel. Jo lavere BNP jo færre kvinner som får hjelp ved fødsler.
Denne formen for data er lettere å samle inn, den måler den direkte hjelpen som fører til trygg morskap og over tid kan man måle hvordan man lykkes i tilgangen på hjelp.
Barsledødelighet er utvilsomt retten til å spørre seg; hvor mange kvinner som dør i barsel, da det er selve kjernen av problemet. MEN for å løse problemet må man år for år måle hvor mange kvinner som faktisk har adgang til kvalifisert hjelp i hvert land og i hver region, for på den måten ha større grunn til å uttale seg om hvorvidt det forligger endring i barseldødeligheten i det konkrete landet.
Det er direkte sammenheng mellom tilgang på kvalifisert hjelp ved fødsel og barseldødelighet.
Del konklusjon: Et lands økonomiske utvikling ser tilsynelatende ut til å ha stor betydning for forekomsten av barseldødlighet og tilgangen på kvalifisert hjelp under fødsel, skal vi forholde oss til diagrammene/studiene presentert ovenfor. Det kan synes som det er et gitt forhold mellom økonomi og barseldødelighet som er felles for alle land.
Når man tar for seg spesifikke land, vil man likevel se at denne tendensen har flere unntak:
India
India har høy BNP, men også høy barseldødlighet. Hva kan være årsaken til det? Årsaken til dette er vanskelig å peke på og naturligvis kompleks, men det enorme klasseskillet, de store geografiske avstandene og forskjellen på by og landsby kan være noen av dem. Det følger av WHO (2014) at barseldødlighet er en helseindikator som viser et stort gap mellom rike og fattige. Dette underbygges også av studien beskrevet ovenfor av Rosling. Til tross for at studien gjaldt forskjell mellom rike og fattige land, kan det jo sies å ha overføringsverdi til et land som India der forskjellen mellom rik og fattig innad i landet er tilsvarende enorm.
Sri Lanka og Guatemala
Likeså finnes det land med samme BNP, men hvor et av landene har mye høyere barseldødelighet enn det andre, eksempelvis Sri Lanka og Guatemala. Årsaken kan avhenge av om det satses på mor-barn helsetjenester og i hvilken grad (Sundby, 2009). Det kan med andre ord handle om hvilke samfunn myndighetene ønsker seg og hvilke prioriteringer innefor et land som blir gjort OG det er jo nettopp det politikk handler om. Det følger av artikkelen Tusenårsmål – reduksjon av mødredødelighet (Sundby, 2009) at de landene som har hatt best fremgang, er de landene som tydelig har formulert en politikk rundt tilgang på helsetjenester, og som har bygd effektiv fødselsomsorg inn i offentlige gode helsetjenester på landsbygda.
Konklusjon: Helsepolitikk og økonomi ser ut til å være to svært avgjørende faktorer for forekomsten av barseldødeligheten i et land. Er det andre faktorer som likevel er viktige for å redusere faren for at mor dør i barsel?
Barseldødelighet i utviklingsland og hva som forårsaker det
Den største dødsårsaken blant kvinner i utviklingsland er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. Hovedårsakene til dette problemet er mangel på sykehus, medisiner og kvalifisert helsepersonell. I året dør det rundt 300.000 kvinner i fruktbar alder, av årsaker og faktorer som vi kunne ha gjort noe med (Norad, 2013).
Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at i 2010 døde ca. 800 kvinner om dagen grunnet komplikasjoner av graviditet. Av de 800 døde var 440 av dem fra Afrika, sør for Sahara og 230 fra Sør-Asia. For kvinner i utviklingsland er risikoen for barseldødelighet 25 ganger større enn i industrialiserte land.
Mangel på helsepersonell, helsetjenester og kunnskap hos gravide.
Årsaken til at kvinnene ikke får den pleien de trenger er grunnet; fattigdom, distanse fra hjelp, mangel på informasjon, utilstrekkelige tjenester og kultur. Kun 46 % av kvinner som bor i fattige utviklings land, får tilgang på en kvalifisert helsearbeider under fødselen. FN mener at kvinner i hele verden må å tilgang til helsetjenester under og etter svangerskap og fødsel for å nå tusenårsmålet om å redusere svangerskapsrelatert dødelighet.
For å bedre mødrenes helse må barrierer som begrenser tilgangen til kvalitets pleie identifiseres før den kan gjøres noe med (WHO, 2012). I utviklingsland har andel fødsler med helsepersonell steget fra 55 prosent i 1990 til 66 prosent i 2011. (FN, 2014)
Av årsakene til barseldødelighet er det mangel på kvalifisert helsepersonell og da spesielt mangel på jordmødre som er hovedproblemet. 6 millioner kvinner fødte uten jordmor/lege i 2011 (FN, 2013). I enkelte land i Afrika er det vanlig at de med udannelse flytter fra hjemlandet sitt grunnet et mer lukrativt tilbud i utlandet. Selv om det udannes flere helsearbeidere enn tidligere vil det i flere områder i landene være stor mangel på fagutdannede i forhold til antall personer som skal dekkes (SSB, 2011).
Derfor blir mangelen på helsepersonell stor i fattige land. I de fattigste landene kan en også se forskjeller på barseldødeligheten i selve landet. I Malawi dør flere kvinner i sør enn i nord. I nord er det flere urbane byer hvor de har tilgang på sykehus, helsepersonell og utstyr, mens flere bor på landbygdene i sør og ender opp med å føde hjemme.
Et praktisk eksempel
I et intervju med ei jordmor fra Malawi forteller hun at hun ikke kan dra på jobb, dersom ikke mannen hennes er hjemme og gir henne lov. Hun må da sitte hjemme og vente til han kommer hjem, for så å få klarsignal for å kunne dra på sykehuset. Hun har valgt å jobbe på landet hvor det er størst barseldødelighet. I disse traktene er kvinnene uten utdannelse, og har mangel på kunnskap rundt det å bære frem et barn. Ved klinikken hun jobber på får kvinnene tilbringe 2 dager etter fødselen på en felles sovesal hvor de får kunnskap og veiledning om barnet.
Bistandsarbeid – helsesystemutvikling.
Norge støtter utdanning av helsepersonell i Malawi og gjennom støtten har det blitt mulig å doble opptaket av studenter. Dette har ført til at flere utdannende jordmødre reiser ut på landsbygdene og tilbyr sine tjenester til befolkningen (Norad, 2013). Dette er en faktor som er med på å bidra til redusert barseldødelighet i Malawi.
Bistandsarbeid er vel og bra, og helt nødvendig, men internasjonale helseinitiativer har mottatt betydelig kritikk for å overkjøre den eksisterende helsetjenesten. Istedenfor å styrke det som allerede fungerer, overkjører man. «Et godt helsesystem må være forankret i nasjonale verdier og nasjonal kultur, ikke i givergruppenes eller helseindustriens verdier og interesser» (Scheel, 2011).
Økt fokus på familieplanlegging er viktig for å bedre mødrehelsen. FN påpeker at det er for lite bistand som er øremerket familie – og svangerskapstjenester.
Årsaker til barseldødlighet
Grunnen til at mange kvinner dør er pga. komplikasjoner som oppstår under og etter graviditet og fødsel. Noen komplikasjoner kan kvinner ha før svangerskapet, men komplikasjonene blir forverret under graviditet. Et eksempel på det kan være de som er rammet av hiv/aids, siden det redusere immunforsvaret og gir nedsatt allmenntilstand som igjen kan gi komplikasjoner ved svangerskap. FN opplyser også at svangerskapskontroll bidrar til å redusere mødredødeligheten, dette fordi komplikasjoner kan oppdages på et tidlig stadium. De vanligste komplikasjonene som dekker 80% av barseldød er følgende komplikasjoner
- Blødning: Kvinner kan få blødning under fødsel og det kan lett ta liv hvis man ikke får tilsyn. En injeksjon av oxytocin rett etter fødsel kan ganske raskt redusere risikoen for blødning.
- Høyt blodtrykk
- Infeksjoner: man kan unngå infeksjoner etter fødsel kan unngås ved å praktisere god hygiene og forebygge tegn på infeksjoner.
- Utrygg abort kan unngås ved å hindre uønsket og tidlig graviditet, samt at abort skjer av faglærte.
Praktisk eksempel
En ung jente på 14 år fra Mali ble giftet bort, og ble gravid kort tid etter. Under svangerskapet gikk hun ikke til kontroll. Da vannet hennes gikk visste hun ikke hva som ventet. Hun fortsatte å jobbe, men etter et par dager var smertene så store at hun ble sengeliggende. Sykehuset lå to dagers reise unna, derfor frakte ingen henne dit. Etter to dagers sengeleie døde hun, uten at noen hadde forsøkt å redde livet hennes. Det som skulle bli et nytt liv, ble to tapte liv.
Lav alder, fravær av kunnskap, store distanser, kultur
I denne historien får vi vite at unge jenter føder barn uten at kroppen deres er ikke utviklet nok til å kunne tåle en fødsel. FN opplyser om at fremgangen for tenåringsmødre går for sakte. Vi vet at lav alder øker risikoen for komplikasjoner for både mor og barn De som ikke har tilgang på sykehus, kan risikere å blø hjemme til de mister livet. 1/5 jenter i utviklingsland blir gravide før de fyller 18. I Afrika, sør for Sahara er det vanlig å føde barn før man er fylt 18 år. Det er dobbel så stor sjanse for at man dør under svangerskap eller fødsel før man er fylt 18 år enn etter. Det dør 70 000 tenåringsjenter pga. komplikasjoner rundt graviditet eller fødsel hvert år. På verdensbasis er graviditet hovedårsaken til dødelighet for jenter mellom 15 og 19 år.
Det at mange jenter blir gravide må også sees i sammenheng med kultur og tradisjoner som tidlig ekteskap. Jenter under 18 år blir betraktet som kvinner og ikke barn som de egentlig er. Flere av barseldødstilfellene kunne vært unngått dersom jenter under 18 år kunne forbli barn.
FN: Det femte tusenårsmålet
Barseldødelighet gikk drastisk ned i den vestlige verden siste halvdel av 1800-tallet. Mye takket være Dr. Semmelweis, som observerte smitte fra syke kvinner med barselfeber og lik ble overført av uforsiktige leger og sykepleiere.
På midten av 1900-tallet sank barseldødeligheten ytterligere på grunn av innføringen av antibiotika. På grunn av store økonomiske forskjeller i verden ser vi at enkelte lokalsamfunns helseutvikling fortsatt står fast på 1900- tallet: uten nok kunnskap eller medisiner. Et eksempel, Afrika sør for Sahara: 25 prosent av kvinner mellom 15-49 år mangler tilgang til prevensjon. (FN, 2013)
FN har åtte konkrete mål for bekjempelsen av fattigdom, som skal nåes innen 2015. Disse ble kalt tusenårsmål og ble vedtatt av alle verden land i 2000.
Ett av de åtte målene er å redusere svangerskapsrelatert dødelighet.
FN ønsker å redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler og sikre universell adgang til reproduktive helsetjenester.
Antall mødre som dør under svangerskap eller fødsel har gått ned i alle deler av verden. I 1990 var det 440 dødsfall per 100 000 fødsler i utviklingsland. I 2010 var tallet 210.
FN opplyser om at det er et stykke igjen til målet edr nådd.
Konklusjon: Barseldødeligheten i et land avhenger av mange faktorer, men man ser ikke ut til å komme utenom at helsepolitikk og økonomi er to svært avgjørende faktorer.
Hva er helsepolitikk?
Helsepolitikk: er beslutninger, planer og handlinger som er foretatt for å oppnå bestemte helsemål (Halvorsen, 2010).
Hvordan er dette relevant for sykpleiere?
I følge yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere §6.1 skal sykepleieren holder seg orientert om den sosial – helsepolitiske utviklingen både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi forplikter oss altså som sykepleier til å holde oss oppdaterte. Det angår oss som sykepleiere, medmennesker og samfunnsborgere. Vi er født i verdens beste land og det forplikter oss ytterligere til å ha kjennskap til dette. Det er viktig at vi deltar i samfunnsdebatten, og mye av våre skattepenger går med til dette. Vi kan ikke være med på å endre helsepolitikken nasjonal og internasjonalt uten å vite noe om dette. Vi må ”løfte blikket” og huske at vi har en stemme!
Hvordan kan vi praksis holde oss oppdaterte i samsvar med yrkesetiske retningslinjer §6.1: Ved å være medlem i for. eks. NSF (norsksykepleierforbund) kan man få stemmen sin hørt og skape fokus rundt viktige temaer. Vi kan også være med på å starte bevisstgjørende samtaler og engasjement på arbeidsplassen være seg innsamling av utstyr til donasjoner øremerket bestemt formål og sted. Man kan også være pådriver til å ha helsepolitisk relevant litteratur på arbeidsplassen også følge med i nyhetene og lese aviser for å få med seg hva som skjer. Engasjer deg, det nytter!
Litteraturliste:
Bjørnøy, H. (2009, april 2). Sykepleien.no. Hentet 03 03, 2014 fra Å gi liv, kan ta liv: http://www.sykepleien.no/forskning/innspill/244943/a-gi-liv,-kan-ta-liv-
forskning.no. (2006, 11 21). helse – artikler. (N. Kristiansen, Red.) Hentet 03 03, 2014 fra Afrikas «stille epidemi»: http://www.forskning.no/artikler/2006/november/1164101552.34
Globalis. (2011). statistikk. Hentet 03 03, 2014 fra BNP per innbygger: http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger
Halvorsen , K., Stjernø, S., & Øvrebye, E. (2013). Innføring av helse- og sosialpolitikk- Kap 3: Levekår, helseproblemer og sosiale problemer (Vol. 4.utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
NORAD. (2013, 11 13). – Direktorat for utiklingssamarbeid. Hentet 03 03, 2014 fra Malawais mødre: http://www.norad.no/no/aktuelt/filmer/malawis-m%C3%B8dre
Regjeringen Stoltenberg II. (2012, 08 10). regjeringen.no. Hentet 03 04, 2014 fra Storsatsning på barne- og mødrehelse: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/satsing_gavi.html?id=701312
Rosling, H. (2008, mai 07). Hentet 03 03, 2014 fra Gapcast #7 – Maternal Mortality: http://www.youtube.com/watch?v=LilKcFUhuNw
Scheel, I. B., Engjom, H., Shmidt, G., & Lie, S. O. (2011, september). Tidsskrifter.no. Hentet 03 04, 2014 fra Gode helsetjenester forutsetter et fungerende helsesystem: http://tidsskriftet.no/article/2131712
Statistisk Sentralbyrå. (2011, 01). ssb.no. Hentet 03 03, 2014 fra God statestikk bidrar til at flere vaksineres: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/god-statistikk-bidrar-til-at-flere-vaksineres
Statistisk Sentralbyrå. (2011, februar). ssb.no. Hentet 03 03, 2014 fra Mødredødelighet- Hvor mange kvinner dør i svangerskap?: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-kvinner-dor-i-svangerskap
United Nations. (2013, 11 21). FN- Sambandet. Hentet 03 03, 2014 fra FN Tusenårsmål – 5: Redusere svangerskapsrelatert dødelighet: http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Redusere-svangerskapsrelatert-doedelighet/Status-Tusenaarsmaal-5
Wilmoth, J. R., Mizoguchi, N., Oestergaard, M. Z., Say, L., Mathers, C. D., Zureick-Brown, S., et al. (2012). Wold Health Organization – Statistics, Politics and Policy. Hentet 03 03, 2014 fra A new Method for Deriving Global Estimates of maternal Mortality: http://www.who.int/reproductivehealth/publications/monitoring/newMethod_deriving_globalEstimates.pdf
Wold Health Organization. (2010). Global Health Observatory (GHO). Hentet 03 03, 2014 fra Woman and Health: http://www.who.int/gho/women_and_health/en/
World Health Organization. (u.d.). Health statistics and health information systems. Hentet 03 03, 2014 fra Maternal mortality ratio: http://www.who.int/healthinfo/statistics/indmaternalmortality/en/
World Health Organization. (2012, mai). WHO.no. Hentet 03 03, 2014 fra Media Center – Maternal mortality: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs348/en/


















