Vi har prosjekt i helsepolitikk og fikk utdelt denne oppgaven:

Oppgavetekst:
Kvinnehelse. Å bringe barn til verden er en livsfarlig oppgave for mange kvinner. Gjør rede for i hvilken grad en kan si at barseldødeligheten følger samfunnets økonomiske utvikling, eller om det er andre faktorer som er viktige for å redusere faren for at moren dør i barsel?

Innledning:

Å bringe barn til verden er for mange kvinner en opplevelse fylt med glede og fine forventninger. «Hun er i lykkelige omstendigheter» er et velkjent uttrykk for oss her i Norge (…). Vi har et god helsevesen, blir godt ivaretatt og den største frykten for mange i vårt land er ikke hvorvidt fødselen kommer til å ende godt, men om det kommer til gjøre vondt. Globalt sett er det å bringe barn til verden en livsfarlig oppgave for mange kvinner. Rundt 800 kvinner dør daglig av svangerskap og fødselsrelaterte komplikasjoner, og 99% av all barseldødelighet forekommer i utviklingsland (WHO, 2012).

Begrepsavklaring:

Barseldødlighet: Når en kvinne dør under graviditet eller 42 dager etter avsluttet svangerskap, uavhengig av dødsårsaken (WHO, 2004) .

Maternal mortality ratio (MMR): Mødredødelighet per 100 000 levendefødte (WHO, 2004).

BNP (bruttonasjonalprodukt): Er summen av valle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. Dermed deles denne summen på antall innbyggere i landet. BNP brukes ofte som et mål for et velferdsnivå for et land (Globalis, 2011).

Gjør rede for i hvilken grad barseldødligheten følger samfunnets økonomiske utvikling.

Det følger av A new method for Deriving Global Estimates of Maternal Morality at barseldødelighet helt tydelig er sett på som en nøkkelindikator for en befolknings helse,  sosiale og økonomisk vekst (Wilmoth, 2012). Det innebærer at man ved å kjenne til et lands MMR kan trekke visse slutninger om landets økonomiske situasjon, eller? Fremdeles dør over en halv million kvinner årlig i forbindelse med svangerskap eller fødsler (Sundby, 2009), i hvilken grad følger så dette samfunnets økonomiske utvikling?

Hans Rosling, svensk lege og professor i internasjonal helse ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Karolinska instituttet, har kreative foredrag, tilgjengelig på internett, som gir innsikt i global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø. Foredraget Maternal Mortality (2008) bygger på en studie av Kenneth Hill mfl publisert i Medical journal, som tar for seg blant annet sammenhengen mellom barseldødlighet og BNP.

Litt om studien

Alle verdens land er plassert inn i et diagram, der landets BNP befinner seg langs x- aksen og MMR langs y-aksen.

Det sentrale ved forskningen er at den også tar for seg den usikkerheten som knytter seg til data hentet inn fra de ulike landene, særlig den store usikkerheten som knytter seg til data hentet fra land med lav BNP. Usikkerheten skyldes at det finnes ulike metoder å registrer barseldødeligheten (MMR) på. I Industriland har man fødsels- og dødsattester, imens man i andre land bruker noe som kalles ”Sisterhood metoden” eller et estimert anslag man tror det er, nettopp fordi man ikke har oversikt over hvor mange kvinner det faktisk gjelder. Med ulike metode vil også usikkerheten til tallene variere innenfor det enkelte land.

I presentasjonen vises det, til tross for denne usikkerheten i data innad i landet, til en nærmest lineær relasjon mellom MMR og økonomisk inntekt. Det er en generell tendens at jo høyere BNP et land har, jo lavere barseldødlighet er det i landet og jo lavere BNP et land har jo høyere er barselsdødeligheten (Rosling, 2008).

Fordi tallene i noen land i stor grad varierer, er det vanskelig å sikkert kunne si noe om hvorvidt barseldødeligheten minker i u-land fra år til år. Det som derimot har vist seg å være mulig å samle inn av tall, knytter seg til antall kvinner som FAKTISK føder med kvalifisert helsepersonell tilstedet. Det er mulig å estimere forventet antall fødsler og det er mulig å finne ut av hvor mange kvinner som faktisk mottar helsehjelp i forbindelse med fødsler.

Noen av landene med lav inntekt, har bare 20 % av kvinnene kvalifisert hjelp ved fødsel. Men har dette noe med dødelighet å gjøre? Ja: med lav inntekt øker dødeligheten og med lav inntekt minker kvalifisert hjelp ved fødselen. I land med lav barseldødelighet er det stor tilgang på kvalifisert hjelp, mens det derimot i land med høy dødelighet er få som føder med kvalifisert hjelp tilstedet. Man ser en sammenheng mellom høy dødelighet og lite/ingen kvalifisert helsehjelp. I denne grafen er det også (som grafen over) tilnærmer lineær relasjon mellom BNP og kvalifisert hjelp ved fødselen. Jo høyere BNP jo flere kvinner som får kvalifisert hjelp ved fødsel. Jo lavere BNP jo færre kvinner som får hjelp ved fødsler.

Denne formen for data er lettere å samle inn, den måler den direkte hjelpen som fører til trygg morskap og over tid kan man måle hvordan man lykkes i tilgangen på hjelp.

Barsledødelighet er utvilsomt retten til å spørre seg; hvor mange kvinner som dør i barsel, da det er selve kjernen av problemet. MEN for å løse problemet må man år for år måle hvor mange kvinner som faktisk har adgang til kvalifisert hjelp i hvert land og i hver region, for på den måten ha større grunn til å uttale seg om hvorvidt det forligger endring i barseldødeligheten i det konkrete landet.

Det er direkte sammenheng mellom tilgang på kvalifisert hjelp ved fødsel og barseldødelighet.

Del konklusjon: Et lands økonomiske utvikling ser tilsynelatende ut til å ha stor betydning for forekomsten av barseldødlighet og tilgangen på kvalifisert hjelp under fødsel, skal vi forholde oss til diagrammene/studiene presentert ovenfor. Det kan synes som det er et gitt forhold mellom økonomi og barseldødelighet som er felles for alle land.

Når man tar for seg spesifikke land, vil man likevel se at denne tendensen har flere unntak:

 

India

India har høy BNP, men også høy barseldødlighet. Hva kan være årsaken til det? Årsaken til dette er vanskelig å peke på og naturligvis kompleks, men det enorme klasseskillet, de store geografiske avstandene og forskjellen på by og landsby kan være noen av dem. Det følger av WHO (2014) at barseldødlighet er en helseindikator som viser et stort gap mellom rike og fattige. Dette underbygges også av studien beskrevet ovenfor av Rosling. Til tross for at studien gjaldt forskjell mellom rike og fattige land, kan det jo sies å ha overføringsverdi til et land som India der forskjellen mellom rik og fattig innad i landet er tilsvarende enorm.

Sri Lanka og Guatemala

Likeså finnes det land med samme BNP, men hvor et av landene har mye høyere barseldødelighet enn det andre, eksempelvis Sri Lanka og Guatemala. Årsaken kan avhenge av om det satses på mor-barn helsetjenester og i hvilken grad (Sundby, 2009). Det kan med andre ord handle om hvilke samfunn myndighetene ønsker seg og hvilke prioriteringer innefor et land som blir gjort OG det er jo nettopp det politikk handler om. Det følger av artikkelen Tusenårsmål – reduksjon av mødredødelighet (Sundby, 2009) at de landene som har hatt best fremgang, er de landene som tydelig har formulert en politikk rundt tilgang på helsetjenester, og som har bygd effektiv fødselsomsorg inn i offentlige gode helsetjenester på landsbygda.

Konklusjon: Helsepolitikk og økonomi ser ut til å være to svært avgjørende faktorer for forekomsten av barseldødeligheten i et land. Er det andre faktorer som likevel er viktige for å redusere faren for at mor dør i barsel?

 

Barseldødelighet i utviklingsland og hva som forårsaker det

Den største dødsårsaken blant kvinner i utviklingsland er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel. Hovedårsakene til dette problemet er mangel på sykehus, medisiner og kvalifisert helsepersonell. I året dør det rundt 300.000 kvinner i fruktbar alder, av årsaker og faktorer som vi kunne ha gjort noe med (Norad, 2013).

Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at i 2010 døde ca. 800 kvinner om dagen grunnet komplikasjoner av graviditet. Av de 800 døde var 440 av dem fra Afrika, sør for Sahara og 230 fra Sør-Asia. For kvinner i utviklingsland er risikoen for barseldødelighet 25 ganger større enn i industrialiserte land.

Mangel på helsepersonell, helsetjenester og kunnskap hos gravide.

Årsaken til at kvinnene ikke får den pleien de trenger er grunnet; fattigdom, distanse fra hjelp, mangel på informasjon, utilstrekkelige tjenester og kultur. Kun 46 % av kvinner som bor i fattige utviklings land, får tilgang på en kvalifisert helsearbeider under fødselen. FN mener at kvinner i hele verden må å tilgang til helsetjenester under og etter svangerskap og fødsel for å nå tusenårsmålet om å redusere svangerskapsrelatert dødelighet.
For å bedre mødrenes helse må barrierer som begrenser tilgangen til kvalitets pleie identifiseres før den kan gjøres noe med (WHO, 2012). I utviklingsland har andel fødsler med helsepersonell steget fra 55 prosent i 1990 til 66 prosent i 2011. (FN, 2014)

Av årsakene til barseldødelighet er det mangel på kvalifisert helsepersonell og da spesielt mangel på jordmødre som er hovedproblemet. 6 millioner kvinner fødte uten jordmor/lege i 2011 (FN, 2013). I enkelte land i Afrika er det vanlig at de med udannelse flytter fra hjemlandet sitt grunnet et mer lukrativt tilbud i utlandet. Selv om det udannes flere helsearbeidere enn tidligere vil det i flere områder i landene være stor mangel på fagutdannede i forhold til antall personer som skal dekkes (SSB, 2011).

Derfor blir mangelen på helsepersonell stor i fattige land. I de fattigste landene kan en også se forskjeller på barseldødeligheten i selve landet. I Malawi dør flere kvinner i sør enn i nord. I nord er det flere urbane byer hvor de har tilgang på sykehus, helsepersonell og utstyr, mens flere bor på landbygdene i sør og ender opp med å føde hjemme.

Et praktisk eksempel

I et intervju med ei jordmor fra Malawi forteller hun at hun ikke kan dra på jobb, dersom ikke mannen hennes er hjemme og gir henne lov. Hun må da sitte hjemme og vente til han kommer hjem, for så å få klarsignal for å kunne dra på sykehuset. Hun har valgt å jobbe på landet hvor det er størst barseldødelighet. I disse traktene er kvinnene uten utdannelse, og har mangel på kunnskap rundt det å bære frem et barn. Ved klinikken hun jobber på får kvinnene tilbringe 2 dager etter fødselen på en felles sovesal hvor de får kunnskap og veiledning om barnet.

Bistandsarbeid – helsesystemutvikling.

Norge støtter utdanning av helsepersonell i Malawi og gjennom støtten har det blitt mulig å doble opptaket av studenter. Dette har ført til at flere utdannende jordmødre reiser ut på landsbygdene og tilbyr sine tjenester til befolkningen (Norad, 2013). Dette er en faktor som er med på å bidra til redusert barseldødelighet i Malawi.

Bistandsarbeid er vel og bra, og helt nødvendig, men internasjonale helseinitiativer har mottatt betydelig kritikk  for å overkjøre den eksisterende helsetjenesten. Istedenfor å styrke det som allerede fungerer, overkjører man. «Et godt helsesystem må være forankret i nasjonale verdier og nasjonal kultur, ikke i givergruppenes eller helseindustriens verdier og interesser» (Scheel, 2011).

Økt fokus på familieplanlegging er viktig for å bedre mødrehelsen. FN påpeker at det er for lite bistand som er øremerket familie – og svangerskapstjenester.

 

Årsaker til barseldødlighet

Grunnen til at mange kvinner dør er pga. komplikasjoner som oppstår under og etter graviditet og fødsel. Noen komplikasjoner kan kvinner ha før svangerskapet, men komplikasjonene blir forverret under graviditet. Et eksempel på det kan være de som er rammet av hiv/aids, siden det redusere immunforsvaret og gir nedsatt allmenntilstand som igjen kan gi komplikasjoner ved svangerskap. FN opplyser også at svangerskapskontroll bidrar til å redusere mødredødeligheten, dette fordi komplikasjoner kan oppdages på et tidlig stadium. De vanligste komplikasjonene som dekker 80% av barseldød er følgende komplikasjoner

• Blødning: Kvinner kan få blødning under fødsel og det kan lett ta liv hvis man ikke får tilsyn. En injeksjon av oxytocin rett etter fødsel kan ganske raskt redusere risikoen for blødning.
• Høyt blodtrykk
• Infeksjoner: man kan unngå infeksjoner etter fødsel kan unngås ved å praktisere god hygiene og forebygge tegn på infeksjoner.
• Utrygg abort kan unngås ved å hindre uønsket og tidlig graviditet, samt at abort skjer av faglærte.

Praktisk eksempel

En ung jente på 14 år fra Mali ble giftet bort, og ble gravid kort tid etter. Under svangerskapet gikk hun ikke til kontroll. Da vannet hennes gikk visste hun ikke hva som ventet. Hun fortsatte å jobbe, men etter et par dager var smertene så store at hun ble sengeliggende. Sykehuset lå to dagers reise unna, derfor frakte ingen henne dit. Etter to dagers sengeleie døde hun, uten at noen hadde forsøkt å redde livet hennes. Det som skulle bli et nytt liv, ble to tapte liv.

Lav alder, fravær av kunnskap, store distanser, kultur

I denne historien får vi vite at unge jenter føder barn uten at kroppen deres er ikke utviklet nok til å kunne tåle en fødsel. FN opplyser om at fremgangen for tenåringsmødre går for sakte. Vi vet at lav alder øker risikoen for komplikasjoner for både mor og barn De som ikke har tilgang på sykehus, kan risikere å blø hjemme til de mister livet. 1/5 jenter i utviklingsland blir gravide før de fyller 18. I Afrika, sør for Sahara er det vanlig å føde barn før man er fylt 18 år. Det er dobbel så stor sjanse for at man dør under svangerskap eller fødsel før man er fylt 18 år enn etter. Det dør 70 000 tenåringsjenter pga. komplikasjoner rundt graviditet eller fødsel hvert år. På verdensbasis er graviditet hovedårsaken til dødelighet for jenter mellom 15 og 19 år.

Det at mange jenter blir gravide må også sees i sammenheng med kultur og tradisjoner som tidlig ekteskap. Jenter under 18 år blir betraktet som kvinner og ikke barn som de egentlig er. Flere av barseldødstilfellene kunne vært unngått dersom jenter under 18 år kunne forbli barn.

FN: Det femte tusenårsmålet

Barseldødelighet gikk drastisk ned i den vestlige verden siste halvdel av 1800-tallet. Mye takket være Dr. Semmelweis, som observerte smitte fra syke kvinner med barselfeber og lik ble overført av uforsiktige leger og sykepleiere.

På midten av 1900-tallet sank barseldødeligheten ytterligere på grunn av innføringen av antibiotika. På grunn av store økonomiske forskjeller i verden ser vi at enkelte lokalsamfunns helseutvikling fortsatt står fast på 1900- tallet: uten nok kunnskap eller medisiner. Et  eksempel, Afrika sør for Sahara: 25 prosent av kvinner mellom 15-49 år  mangler tilgang til prevensjon. (FN, 2013)

FN har åtte konkrete mål for bekjempelsen av fattigdom, som skal nåes innen 2015. Disse ble kalt tusenårsmål og ble vedtatt av alle verden land i 2000.

Ett av de åtte målene er å redusere svangerskapsrelatert dødelighet.

FN ønsker å redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler og sikre universell adgang til reproduktive helsetjenester.

Antall mødre som dør under svangerskap eller fødsel har gått ned i alle deler av verden. I 1990 var det 440 dødsfall per 100 000 fødsler i utviklingsland. I 2010 var tallet 210.

FN opplyser om at det er et stykke igjen til målet edr nådd.

Konklusjon: Barseldødeligheten i et land avhenger av mange faktorer, men man ser ikke ut til å komme utenom at helsepolitikk og økonomi er to svært avgjørende faktorer.

Hva er helsepolitikk?

Helsepolitikk: er beslutninger, planer og handlinger som er foretatt for å oppnå bestemte helsemål (Halvorsen, 2010).

Hvordan er dette relevant for sykpleiere?

I følge yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere §6.1 skal sykepleieren holder seg orientert om den sosial – helsepolitiske utviklingen både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi forplikter oss altså som sykepleier til å holde oss oppdaterte. Det angår oss som sykepleiere, medmennesker og samfunnsborgere. Vi er født i verdens beste land og det forplikter oss ytterligere til å ha kjennskap til dette. Det er viktig at vi deltar i samfunnsdebatten, og mye av våre skattepenger går med til dette. Vi kan ikke være med på å endre helsepolitikken nasjonal og internasjonalt uten å vite noe om dette. Vi må ”løfte blikket” og huske at vi har en stemme!

Hvordan kan vi praksis holde oss oppdaterte i samsvar med yrkesetiske retningslinjer §6.1: Ved å være medlem i for. eks. NSF (norsksykepleierforbund) kan man få stemmen sin hørt og skape fokus rundt viktige temaer. Vi kan også være med på å starte bevisstgjørende samtaler og engasjement på arbeidsplassen være seg innsamling av utstyr til donasjoner øremerket bestemt formål og sted. Man kan også være pådriver til å ha helsepolitisk relevant litteratur på arbeidsplassen også følge med i nyhetene og lese aviser for å få med seg hva som skjer. Engasjer deg, det nytter!

 Litteraturliste:

Bjørnøy, H. (2009, april 2). Sykepleien.no. Hentet 03 03, 2014 fra Å gi liv, kan ta liv: http://www.sykepleien.no/forskning/innspill/244943/a-gi-liv,-kan-ta-liv-

forskning.no. (2006, 11 21). helse – artikler. (N. Kristiansen, Red.) Hentet 03 03, 2014 fra Afrikas «stille epidemi»: http://www.forskning.no/artikler/2006/november/1164101552.34

Globalis. (2011). statistikk. Hentet 03 03, 2014 fra BNP per innbygger: http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger

Halvorsen , K., Stjernø, S., & Øvrebye, E. (2013). Innføring av helse- og sosialpolitikk- Kap 3: Levekår, helseproblemer og sosiale problemer (Vol. 4.utgave). Oslo: Universitetsforlaget.

NORAD. (2013, 11 13). – Direktorat for utiklingssamarbeid. Hentet 03 03, 2014 fra Malawais mødre: http://www.norad.no/no/aktuelt/filmer/malawis-m%C3%B8dre

Regjeringen Stoltenberg II. (2012, 08 10). regjeringen.no. Hentet 03 04, 2014 fra Storsatsning på barne- og mødrehelse: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/satsing_gavi.html?id=701312

Rosling, H. (2008, mai 07). Hentet 03 03, 2014 fra Gapcast #7 – Maternal Mortality: http://www.youtube.com/watch?v=LilKcFUhuNw

Scheel, I. B., Engjom, H., Shmidt, G., & Lie, S. O. (2011, september). Tidsskrifter.no. Hentet 03 04, 2014 fra Gode helsetjenester forutsetter et fungerende helsesystem: http://tidsskriftet.no/article/2131712

Statistisk Sentralbyrå. (2011, 01). ssb.no. Hentet 03 03, 2014 fra God statestikk bidrar til at flere vaksineres: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/god-statistikk-bidrar-til-at-flere-vaksineres

Statistisk Sentralbyrå. (2011, februar). ssb.no. Hentet 03 03, 2014 fra Mødredødelighet- Hvor mange kvinner dør i svangerskap?: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-kvinner-dor-i-svangerskap

United Nations. (2013, 11 21). FN- Sambandet. Hentet 03 03, 2014 fra FN Tusenårsmål – 5: Redusere svangerskapsrelatert dødelighet: http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Redusere-svangerskapsrelatert-doedelighet/Status-Tusenaarsmaal-5

Wilmoth, J. R., Mizoguchi, N., Oestergaard, M. Z., Say, L., Mathers, C. D., Zureick-Brown, S., et al. (2012). Wold Health Organization – Statistics, Politics and Policy. Hentet 03 03, 2014 fra A new Method for Deriving Global Estimates of maternal Mortality: http://www.who.int/reproductivehealth/publications/monitoring/newMethod_deriving_globalEstimates.pdf

Wold Health Organization. (2010). Global Health Observatory (GHO). Hentet 03 03, 2014 fra Woman and Health: http://www.who.int/gho/women_and_health/en/

World Health Organization. (u.d.). Health statistics and health information systems. Hentet 03 03, 2014 fra Maternal mortality ratio: http://www.who.int/healthinfo/statistics/indmaternalmortality/en/

World Health Organization. (2012, mai). WHO.no. Hentet 03 03, 2014 fra Media Center – Maternal mortality: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs348/en/

Da var snart skoleåret over, og faget Digital Kultur går mot slutten. Men før det hele avsluttes skal jeg gi en kort oppsummering av faget. 

Vi har lært hva som begrepet digital kultur innebærer. Digital kultur er et åpent fag med tilnærminger til teknologi og samfunn, som endrer seg med teknologien og samfunnsutviklingen. Samfunnet har gått fra skriftlige medier over til digitale medier. Det meste går over nettet, og vi har fått nettaviser, web tv o.l. Dette er et bevis på at mediene konvergeres. Mediene smelter sammen og går på kryss av hverandre.

Vi har også lært begreper som hypertekst, folkejournalistikk, digital natives osv.
En kort oversikt over disse:

• Hypertekst: Er elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster. Det kan være i samme eller andre datafiler. Du bruker hypertekst når “velger” en kobling og den kommer til syne på pc skjermen din. Den kan også settes sammen av mange ulike dokumenttyper som; tekst, bilde, lyd, 3D osv.
  www.Er et hypertekst system, og httpstår for hypertext transfer protocol.

• Folkejournalistikk/ citizen journalism: Journalistikk hvor borgerne blir med på å utfordre journalistene i form av å delta på internett ved å skrive innlegg, som for eks på blogg. Journalistikken er ikke lengre et enveisbudskap, men gjennom en prosess hvor man utveksler informasjon.
• Digital natives: Født etter 1980 tallet og oppvokst med digital teknologi i hverdagen. Kan ikke se for seg en hverdag uten digitale medier.

Samtidig som vi har lært en rekke begreper innenfor medie verdenen, har vi også lært om teoretikerne, oppfinnerne og grunnleggerne av mediene. Ukjente navn som Tim Berners-Lee, Alan Turing, Manuel Castells, Ted Nelson etc. har jeg nå kjennskap til, og vet da at det er Ted Nelson som står bak begrepet hypertekst.

Vi har også lært om personvern, sensur og kontroll på nett, opphavsrett samt ytringsfrihet, som får meg til å tenke meg to ganger om hvordan jeg oppfører meg på nett og hva jeg velger å publiserer.

Samtidig som vi har fått mye lærdom og gått igjennom mye teori har vi også lært i praksis. Gjennom blogging, prosjekter, film og sosiale medier som Twitter. Jeg er en digital native, og hverdagen min er preget av digital teknologi og takknemmelig for hver eneste teoretiker som har bidratt til en slik hverdag er mulig.

 En spesiell takk går til Tim Berners-Lee for å ha gitt oss gratis internett, takk!

 «Anyone who has lost track of time when using a computer knows the propensity to dream, the urge to make dreams come true and the tendency to miss lunch.»
Tim Berners-Lee

Hva er personvern? Personvern kan defineres og beskrives på mange ulike måter. Sentralt står imidlertid det enkelte menneskets ukrenkelighet og krav på respekt fra andre mennesker, respekt for egen integritet og privatlivets fred. Personvernet er derfor nært knyttet til enkeltindividers muligheter for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse.

Sist uke var det framføring av prosjektet klassen har hatt i faget digital kultur. Det var mange bra presentasjoner og filmer, og det hele var veldig lærerrikt.

Presentasjonen jeg har valgt å blogge om, er personvern av Charlotte, Siri og Rikke.
De hadde laget en film hvor de viste hvor mye man blir overvåket i den daglige rutinen, og på hvilken måte Facebook er farlig for personvernet ditt. Dessverre ligger ikke filmen ute på Youtube, så kan heller ikke linke til den i dette innlegget.

Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger. (Regjeringen.no)

Hver dag blir vi observert i overvåkningskameraer, overvåket gjennom apper, overvåket med check in og oppdateringer via Facebook, twitter og andre sosiale medier. Folket er tilgjengelig hele tiden, og gir andre tilgangen til hvor de befinner seg til en hver tid. Dette er noe av hovedfokuset i filmen til Charlote, Siri og Rikke. De vil vise hvor mye Facebook kan skade og da ved å checke Charlotte inn på vors, tagget i bilder fra fest, og en rekke andre uheldigheter. Dette er ting man egentlig burde unngå, men helst ikke tenker over. Og dette får de fint frem gjennom et halvnakent fyllabilde, som hadde fått mor til å sette kaffen i halsen.

For en stund tilbake ble det lagt ut en film på Facebook som skulle sette personvernet litt på spissen, og minne brukerne på at de måtte være forsiktige med informasjonen de la ut om seg selv. Denne skremmende filmen het Take This Lollipop, og har blitt sett av mange millioner brukere.

Samtidig som man må være forsiktige med hvilken informasjon man legger ut om seg selv på nettet, må man også passe på å ikke krenke andres personvern. Hver dag blir det lagt ut tusenvis av bilder på facebook, og bare ved noen klikk på Iphonen kan du ha lastet opp et bilde sekunder etter du har tatt det. Men det ikke alle tenker over er at det strider med loven å legge ut et bilde av en venn, uten samtykke fra han/hun.

Samtidig som vi blir overvåket av våre venner, bekjente og lignende på de sosialemediene, blir vi også overvåket av datalagringsdirektivet, hvor trafikkdata blir lagret i 6mnd.

Det er viktig å bli mer klar over personvernet, og hva det innebærer å passe på sine personopplysninger for andre. Siden jeg ikke kan legge ved filmen til Charlotte, Siri og Rikke, legger jeg ved en nyhetssending om personvernet.

Digital immigrants
Den siste uka har vi jobba med et prosjekt om digital immigrants. Vi valgte det fordi v det var mer interessant enn digital natives, pluss at flertallet i klassen hadde samme tema. Film ble vår presentasjonsform, for å lettere nå publikum. Vi har også valgt å inkludere humor i filmen for å gjøre det til en gøyal opplevelse å lære. Vi har også vært så heldige å fått et intervju med medie historiske orakelet, Henrik Bastiansen. Han er med på å gi filmen mer faglig tyngde. Vi fikk intervjue han på kontoret hans i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.

Filmen bærer et preg av å være dokumentarisk, med et snev av humor. Vi har også intervjuet en vi kan kalle en digital immigrant. Hun ga oss et mer personlig innblikk i hennes hverdag som digital immigrant.
I planleggingsfasen hadde vi planlagt å ta for oss digital natives, men etter videre diskusjon gjorde vi en vri og tok digitale immigranter, da dette virket mer interesssant etter nærmere studier. Vi valgte å fokusere på Mark Prenskys artikkel “Digital natives/digital immigrants“, hvor han introduserer begrepene for første gang. Han skriver også om hvordan det er å være en digital innfødt og en digital immigrant, og hvilke konsekvenser dette har for den eldre garde i samfunnet.

Bilde: Under klippeprosessen
 

Vi har beveget oss rundt i Oslos gater og filmet med stor glede og entusiasme + et par fine antrekk. Vi syntes det har vært veldig morsomt å få muligheten til å løse en slik praktisk oppgave. Etter en rekke innspillingsdager satte vi oss ned i fellesskap for å klippe det sammen til en ferdig presentasjon. Redigeringen gikk mer eller mindre feilfritt og vi ble fornøyde med sluttresultatet.

Problemstillingen vår fant vi ut etter litt research, og vi kom fram til et aktuelt spørsmål:

“Hvordan er det å være digital immigrant i en digital hverdag, og hvilke konsekvenser har dette?” Vi prøver å belyse problemstillingen i filmen vår “Den digitale hverdagens skyggeside”!

Småfakta om digitale immigranter: 
– Digitale immigranter er personer som ble født før eksistensen av digital teknologi og som blir ført inn i dagens eksistens av digital teknologi. (wikipedia)
– Digital immigrants er de som “lærer” de nye digitale teknologiene i dag, siden de ble “sosialisert” på en annen måte enn dagens digitale innfødte
– Født før 1980

Det endelige resultatet:

Dataspill/videospill er når brukeren bruker elektronisk utstyr og en bildeskjerm. I flere dataspillsjangre kan deltakeren i spillet bevege seg innenfor rammene av en tradisjonell historiestruktur samtidig som det åpnes opp for utpreget brukerstyring og frihet.
Dataspill er ofte inndelt i verdner, nivåter eller «brett». Det begynner som oftest i en verden hvor spilleren møter en utfordring den må løse for å komme til neste verden/ nivå. Når spilleren blir introdusert for oppgaven den må løse, skjer det ofte gjennom et kort, lineær filmsekvens. Deretter er spilleren på egenhånd, og må utforske omgivelsene på egenhånd og komme seg videre.

Innenfor de forskjellige spillene er det to forskjellige dramaturgi nivåer, makronivå og mikronivå.

• Makronivå: Klassisk dramaturgi med en begynnelse, midt og slutt.
• Mikronivå: Høy grad av brukerstyring i hver «verden».

Dataspillets dramaturgi: Innenfor hver verden (eller hvert nivå) kan spilleren bevege seg svært fritt, men som helhet utgjør spillet en klassisk aristotelisk tredeling med innledning, midte og slutt. 

Det populære spillet fra 90-tallet som herjet over hele verden og kastet glans over de flestes tvskjermer. Nintendo 64, også kalt N64 kom på markedet i Norge i 1997. Jeg kan selv huske da vi fikk Nintendo 64 i stua og dagene gikk til Super Mario 64, Mario Kart, Bumberman, Yoshi og snowboardspillet 1080.

Super Mario 64 er Nintendo 64’s mest populære spill gjennom tidene. Det er et plattformspill til Nintendo 64 og kom til Europa i 1997.

Den gyllne tiden hvor barna var ute og syklet i gatene, spilte fotball på løkka og hoppet lakk, er over. Nå sitter de enten foran tv-en, datamaskinen eller opphengt i meldinger på den nye mobiltelefonen sin. Barn skulle være barn, men nå trer de bare fortere inn i den voksne verden omringet av medier.

Sosiale medier er det store «nye» og har blitt en del av verdens daglige underholdning. Facebook, Twitter, Blogg, osv. Her sitter jeg som egentlig er motsander av blogg og faktisk blogger selv. Hverdagen er forandret og det viktigste er å oppdatere statusen sin på Facebook, Twitre om dagens hendelser eller «dagens outfit» på rosabloggen. Hovedsaklig dreier statusene seg rundt hva folk driver med, dagsform etc. men de har så klart tid til å oppdatere statusen mens de «koser seg på sofaen med verdens beste kjæreste!». Det har til og med kommet til punktet hvor man ikke er kjærester før det står «i forhold» på Facebook profilen din.

En blar ned Homepagesiden og tenker «Skaff deg et liv», «Hvem bryr seg?», «Skaff deg en psykolog». Men når det kommer til syvende siste er man like avhengig av Facebook og opptatt av hva som skjer i andres liv. Om det er Facebook, Twitter eller blogg du er opptatt av er det uansett et eller annet sted du har en konto. Og nå som de fleste i dagens samfunn har en iPhone i eie kan man oppdatere og sjekke siden til en hver tid man måtte ønske. «Sitter på bussen – sitter på facebook», «venter på bussen – tweeter om hvor kjedelig det er», «sitter på kafé – blogger om hvor fantastisk det er her og knipser bilder av alle de flotte venninne mine».

Slik er faktisk samfunnet per dags dato, og kommer til å være slik en god stund til fremover. Ungdommen er Digital Natives og kan ikke forestille seg et samfunn uten digitale medier. Dagens tips, Skaff deg en konto på Facebook, Twitter og en egen blogg så kommer du aldri til å kjede deg igjen!!!

Innenfor faget digital kultur snakker vi om blogging som «Citizen journalism«, også kalt folkejournalistikk. Dette begrepet gjelder ikke bare for bloggere, men også for Facebook/ twitter brukere eller andre som aktivt utrykker sine meninger på nettet. Nye medier og sosiale nettverk gjør det mulig for flere mennesker å ta del i den offentlige debatten.

Citizen journalism: Journalistikk hvor borgerne blir med på å utfordre journalistene i form av å delta på internett ved å skrive innlegg, som for eks på blogg. Journalistikken er ikke lengre et enveisbudskap, men gjennom en prosess hvor man utveksler informasjon.
Folkejournalistikken eller borgerjournalistikken begynte med graffiti, hvor folk tagget hva de sto for.

Det stilles et stort spørsmålstegn rundt folkejournalistikken, og om denne type journalistikk vil ta over for den tradisjonelle journalistikken.
Det blir et uklart skille mellom begge typer journalister, men samtidig med store forskjeller. Ofte blir en nyhet først lagt ut på twitter før når nettavisene. Dette er et klart signal på hvordan folkejournalistikken utvikler seg. Samfunnet har fått et helt nytt talerør de siste årene gjennom de sosiale nettverkene.
Den tradisjonelle journalistikken har media som oppslagstavle, mens folkejournalistikken har media som arena.

Folkejournalistikken er som regel ikke pålitelig ettersom at de ikke behøver å bruke vær varsom plakaten som den tradisjonelle journalistikken gjør, og det er akkurat dette den tradisjonelle journalistikken vinner på. Derfor vil nok ikke folkejournalistikken ta over, men fortsatt ha en viktig rolle og være med på å utfordre journalistene på dags basis.
Alle borgere kan være journalister og det er deres ansvar å ta del i debatten. La Norge ha et deliberativt demokrati hvor alle får delta i den offentlige debatten.

Ta ansvar, ta del i folkejournalistikken!

Denne uken skal jeg ta for meg en ny medieteoretiker, Manuel Castells. Han er en spansk sosiolog spesielt forbundet med informasjonssamfunnet og kommunikasjons forskning. I tillegg til at han var en sosiolog, er han også en samfunnsgeograf og kjent for sine studier av byens geogragi.

Castells mener at industrisamfunnet er tilbakelagt til fordel for det han kaller informasjonalismen. Det rasjonelle byråkrati, fabrikken, effektiviseringen av landbruket, urbaniseringen, offentlige tjenester og massemediene underlegges fundamentale forandringer. Og at alle disse hadde en felles materiell forutsetning, som nå har utgått på dato.

Det Castells kalte for informasjonalisme er ikke det samme som informasjonsamfunn eller kunnskapssamfunn; det nye er fleksibiliteten og hastigheten i den nye digitale teknologien som gjør at informasjon kan anvendes på seg selv i en konstant oppadgående spiral, og utløser en rekke teknologiske, sosiale og økonomiske endringer.

Manuel hadde flere teorier, og utifra teorien om informasjonalisme har han utbygget teorien om nettverkssamfunnet. Det viser et organisasjonsmessig mønster i produksjon, forbruk, kultur og i hverdagserfaringer.

Da Manuel Castells ble intervjuet om nettverkssamfunnet, sa han;

«…the definition, if you wish, in concrete terms of a network society is a society where the key social stru

ctures and activities are organized around electronically processed information networks. So it’s not just about networks or social networks, because social networks havebeen very old forms of social organization. It’s about social networks which process and manage information and are using micro-electronic based technologies.»

El viernes me voy a Barcelona, que es la ciudad natal de Manuel Castells. Entonces no habrá blogs poco la semana que viene, pero no te preocupes. Stay tuned.

Hypertekst er et velkjent ord innenfor medieverden. Hypertekst- IT er elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster. Det kan være i samme eller andre datafiler. Du bruker hypertekst når «velger» en kobling og den kommer til syne på pcskjermen din.

Den kan også settes sammen av mange ulike dokumenttyper som; tekst, bilde, lyd, 3D osv.

• WWW. er et hypertekst system
• Http: hypertext transfer protocol

Ted Nelson ble født 17. juni 1937 og er en amerikansksosiolog, filosof og pioner innen informasjonsteknologi. Han lanserte begrepene ‘hypertekst’ og ‘hypermedia’ i 1965. Han så på den digitale teknologien som en ny revolusjon og mente den kom på lik linje som boktrykkerkunsten som kom til Europa på 1400-tallet.

”La meg introdusere ordet ’hypertekst’ og la det bety en samling av skrevet eller billedlig materiale bundet sammen på en kompleks måte, slik at det ikke uten vanskeligheter lar seg presentere eller representere påpapir.”

Ted Nelson har selv utviklet en idé om et hypertekst system som han kalte Xanadu, men så langt har det ikke blitt realisert.

Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg har vi startet opp med et nytt semester, med nye fag. Og nå skal jeg blogge i faget Digital Kultur.
Digital kultur er et åpent fag med tilnærminger til teknologi og samfunn, som endrer seg med teknologien og samfunnsutviklingen. Samfunnet har gått fra skriftlige medier over til digitale medier. Det meste går over nettet, og vi har fått nettaviser, webtv o.l. Dette er et bevis på at mediene konvergeres. Mediene smelter sammen og går på kryss av hverandre. En mobil er ikke lengre noe vi kun bruker til å sende meldinger og ringe med. Vi har fått smarttelefoner som du kan bruke til å ta bilder med, filme, spille spill, gå på internett, Facebook etc.

Et medium trenger ikke lengre å stå helt alene. Har du for eks en Iphone, trenger du ikke et eget kamera på siden for å kunne ta bilder. Du kan også fra telefonen laste bildene du tar rett opp på facebook.
Kamera + Video + Internett + Telefoni = Smarttelefon.
Samfunnet utvikles sammen med medienes utvikling. Og det er her vi også skal lære om den Digitale Kulturen, gjennom samspillet mellom kultur og teknologi.

Sist forelesningen lærte vi om medieteoretikeren Herbert Marshall McLuhan. Han hadde flere teorier om mediene og deres utvikling. McLuhan spådde internettets ankomst allerede 30 år før det kom på 1990-tallet. Han tenkte seg at det var en direkte forbindelse mellom medier og sanser, og da med språket som utgangspunkt.

 “McLuhan er for medieteorien det Newton er for fysikken; han tok feil i mangt, men er ikke til å komme utenom.” 

Jeg har ofte hørt navnet McLuhan og da er det første jeg tenker «The Medium is the message«, som er en av hans mest kjente uttrykk. Og med det mente han at det var selve mediumet som var budskapet, og ikke selve innholdet. Når det kommer til medie, er man som oftest opptatt av hva mediene formidler, men McLuhan valgte heller å fokusere på mediets betydning i seg selv.
Marshall McLuhan er også kjent for ordtaket «The Global Village» og teorien om de kalde og varme mediene.